tomfulldag/1337

I dag har vært en veldig begivenhetsrik dag til å være en ingentingdag! Jeg var sammen med Ella. Skulle få tilbake kjolen min, men den klarte jeg jo selvsagt å glemme. Men da har jeg en unnskyldning til å møte henne igjen snart (: Vi gikk for å kjøpe is, og satte oss på blindern tbanestasjon og spiste den og snakket. Etter en stund kommer en linje 4 Bergkrystallen, men det er ikke der det heftige ligger, for dem er det jo så mange av, linje 4er til Bergkrystallen, liksom. Big deal, tenker du vel. MEN! Den siste vogna, den siste nydelige vogna hadde et nummer. Et vidunerlig nummer: 1337, leet...sukk. Jeg begynte å hoppe å skrike, spurte om Ella hadde kamera, pekte, sa hun måtte ta bilde, men det ble uklart. Dessuten forstod hun så godt som ingenting..Menmen. Vi ble sittende. Det viste seg at vi også ventet på Even som er kjærsten til Ella og som skulle hjelpe til å vaske telt. Vi satt der lenge. Vi så mange forskjellige mennesker, og et av dem var selveste onkel Lars, seveste forfatterfaddern/gudfaren/filleonkelen til Friden! Onkel Lars for føkk! Jeg elsker'n jo, og det gjorde visst Ella også. Hun ble satt ut skal jeg si deg. Jeg lo litt, for jeg det første jeg tenkte når jeg så han var. Oj, der er onkel Lars. Ikke noe Lars Saabye, nei. Onkel Lars. Herregud. Jeg har jo aldri snakka med mannen engang.

Ella måtte dra, men jeg ble igjen. Jeg hadde bestemt meg for å vente på at leet kom tilbake, og sitte på den en stund, dessuten ville jeg si hei til Even. Og jeg ventet og ventet, og tilslutt bestemte jeg meg for å ta sjansen på å gå bort på 7eleven. Der ble jeg plutselig slått av en Trulse-nostalgi eller lingnende og gikk ut derfra igjen med en iskaffe macchiato og sånne sære extradrops som truls er den eneste i verden som kjøper. Også venta jeg litt til, ingen Even og ingen 1337. MEn så kom 4Ringen, og der var vidundervogna, helt foran. Jeg ble oppspilt inni meg, og løp på. Også ropte noen navnet mitt. Det var Even. Han hadde sitti på den, og jeg ble helt satt ut. Han hadde sittet på vogna og jeg måtte jo opplyse ham, jeg ga ham en klem og jeg var så glad. Også lukket dørene seg. Jeg satt på den til Holmen hvor jeg måtte gå av og over på andre siden før jeg venta på den, tok den til Bergkrystallen også hjem. Siden dette var Ringen var jeg innom Blindern fire ganger. Det samme med senturm. Det var koselig. Jeg satt og spiste og drakk Trulseting og tenkte på ham og når jeg var i nærheten av endestasjoner og alene på vogna, sang jeg, og det hele var en fin opplevelese. Anbefales, rett og slett (: