Denne bloggen ser ut til å ha dødd ut..(hold kjeften din, Tora!Ikke våg å si hva var det jeg sa!!)
Jeg prøver på gjennoppliving, men jeg fulgte aldri med i de timene i gymmen når vi hadde om slikt, men det var noe med åndedrett og bevissthet og noe mer...også så vi film om en lita jente som sølte oppvarma smult over hele leggen. Hun skreik, så man visste at hun var ved bevissthet og at hun ikke hadde problemer med åndedretten, men det var noe mer man skulle gjøre også. Vel. Samme kan det vel være. Forskjellen på blogger og mennesker er dessuten ganske stor, så jeg tviler på at de samme metodene for gjenoppliving egentlig er aktuelle. Dette er nok ikke særlig spennende heller.
Jeg har levd nesten et helt skoleår på Foss. Det er sært å tenke på. Det har skjedd så usannsynlig mye på den tida, og ungdommskolen virker så uendelig langt unna(ja, klisjè, jeg vet det, men likevel. Klisèer kommer et steds fra, så deså!). Jeg kom ikke opp i ekamen, verken skriftlig eller muntilg, og jeg er så utrolig letta. Jeg hadde ikke takla det, virkelig ikke. Hadde nok ikke jobba noe og endt opp med en toer eller lignende. Men stakkars Fride og Emilie kom opp, og jeg er litt lost nå. Jeg har nå en hel helg med to ekstra fridager foran meg uten friden og emilien min, og jeg veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg helt. For selvom jeg jo ikke alltid er sammen dem akkurat, så er de jo der påmåte, og jeg har muligheten. Men ikke nå. Uæææ! Hva gjør jeg?
Det er jo selvsagt mye mer synd på dem..Solveig, Vilde, Inger, Rebekka og Knut også. Som har kommet opp. Stakkars barna..
Dette blir litt av en dårlig gjenoppliving, jeg har jo ingenting å fortelle...Eller, jo! Jeg kan jo fortelle en hel masse! Som at jeg var hos Emilie igår, også så vi twinpeaks. Vi har Intervall-trening/halvmaraton/ting med twinpeaks. Vi ser på en og en episode sånn cirka hver uke. Igår så vi episode 2 i sesong 1, så vi har leeeenge igjen. Men det gjør ikke noe, for menneskene er fine og det er en unnskyldning for å treffes (dessuten kommer jeg til å se hele dritten selv snart. Må bare få lånt den eller kjøpt den først). Menneskene er altså Emilie, Fride, Truls, Ingrid, meg og Sissel. Selvom Sissel ikke var der på episode 1..Men jeg tror hun egetlig er fast medlem. Det var kjempehyggelig, og jeg kuttet ut litt av korpset for å komme meg ditt, og når Emilie kommer for å åpne for meg sier hun: "Herregud, så tidsnok du er !"
Vi lagde en kjempefin kake til Ingrid, som har bursdag idag. Og vi skulle overnatte. I telt. Fride og Emilie hadde satt det opp i hagen til Emilie, og vi skulle sove der alle sju. Det var et lite telt altså. Men det kommer jeg tilbake til. Poenget er kaka. Vi lagde en kake, den var glorete og fantastisk, også gjemte vi den i kjøleskapet for Ingrid. Ingrid kom, og Truls var for å hente gaven til Ingrid og det var fænsi det hele. Han kom og vi peaket (altså så twinpeaks). Etter en episode så vi Revyduden. Det er helt grusomt, for endelig hadde alle sangene og replikkene sluttet å hoppe opp i hodet mitt hele tiden, men selvsagt kom de tilbake nå..Sammen med masse minner fra revytiden. Det var litt av en tid,det. Uten at jeg skal gå videre inn i det her og nå.
Etter å ha sett dvd, var det ut og legge seg. Teltet var lite, som sagt, men vi fikk nå plass alle sammen, men det var hardt og jeg hadde ikke plass til å bevege meg. Jeg sov strengt tatt nesten akkurat ingenting, men det var greit, for menneskene rundt meg var fine mennesker, og det gjorde allt bra, selv kulda. :) Vi stod opp tidlig neste morgen, altså i dag (eller strengt tatt igår, siden jeg har skrevet meg over midnatt, men vi må kalle det idag, for alt annet vil jo være forvirrende, iogmed at jeg nå har skrevet om det vi gjorde igår, eller nå i forigårs, som igår. og da er det forvirrende å kalle idag igår bare fordi en ny dag har kommet. Så det blir idag) og vi forlot Truls og Ingrid i teltet og hentet fram den finefine kaka til Ingrid og brødet Sissel hadde laget med brødmaskinen sin(!). Truls og Ingrid kom opp og vi åt. Ingrid ble kjempe glad for kaka =)
Når vi så skulle til skolen kom enda en overraskelese. Bursdagsgaver! Truls hadde kjøpt sykkel til henne og vi hadde kjøpt tilbehør, og Ingrid ble drittens glad og Truls var drittens søt og stolt. De syklet et stykke foran mens vi gikk til skolen og det var en dødsfin morgen.
Som sagt kom jeg ikke opp og måtte dra ut i skogen og orientere i regntet med Truls og Ingrid og Helena. Vi var de siste som ble ferdig ennå vi var så flinke. Men vi tok en pause og spiste kake, og vi løp ikke, men gikk heller sakte og var innom alle postene.
Nå avslutter jeg min lange gjenopplivingsprosess kort og godt med:
Joggi! joggi! joggi!
Hei! Hei! Hei!
